9,033 views

Om meg

Ta kontakt hvis du ønsker å annonsere på siden, jeg er åpen for det meste.

Jeg er også interessert i frilansoppdrag (filmanmeldelser), da mot betaling.

Kjønn: Mann.
Født: 1976
Sted: Født og oppvokst Skien.
Hobbyer: Film, musikk, data, tv-spill, dyr, trening, bøker, MMA, anime.
Mat: Kinesisk.
Drikke: Te og vann.
Musikk: W.A.S.P., Def Leppard, Helloween, Magnum, Gamma Ray, Avantasia, Edguy, Lok, Midnight Choir, Clawfinger, X-Japan, Guns ‘n Roses, Motley Crue, Paal Flaata, Atle Bystrøm.
Favorittlag fotball: Lillestrøm og Liverpool.
Favorittalbum: W.A.S.P. – The Crimson Idol.
Favorittlåt: W.A.S.P. – The Idol
Favorittskuespillere: Russell Crowe, Joaquin Phoenix, Chow Yun Fat, Christian Bale, Christopher Walken, Denzel Washington, Mel Gibson, Johnny Depp, Dong-Kun Jang, Simon Yam, Anthony Wong, Oh-seong Yu, Ji-hyun Jun, Bruce Willis, Russell Crowe, Tony Leung, Min-sik Choi, Kang-ho Song, Kou Shibasaki, Takeshi Kitano, Jeff Bridges, Tadanobu Asano, Jackie Chan, Jet Li, Yuen Biao, Donnie Yen.
Favorittfilm: My Sassy Girl (2001)
Favorittsjanger: Action.
Ser antall filmer i uken: 8-15.
Begynte å se film: 9 år gammel.

Jeg begynte for alvor å se film når jeg var 9 år gammel. Jeg regnet litt feil i den første introduksjonen. Da oppdaget jeg ninjaer og Jackie Chan. Kongen av ninjafilmer var selvsagt Sho Kosugi. Må også nevne Mad Mission aka Aces Go Places-filmene, som jeg også leide mye på VHS. Allerede da falt jeg for asiatisk film, og jeg er så norsk som du kan bli. Mange tror at jeg er en asiat siden jeg elsker asiatiske filmer. Det er feil.

Før jeg fikk min egen VHS-spiller, måtte jeg leie videospiller i videobutikken. Jeg husker den første filmen som gjorde inntrykk på meg, og da var det ingen vei tilbake. Filmen var First Blood, og den filmen gjorde stort inntrykk når du var 9 år gammel. Jeg så den hos en kamerat som var så heldig at han fikk lov til å se alle filmene han hadde lyst til å se av sine foreldre, og det fikk jeg også etter at jeg maste og maste om at her måtte det kjøpes inn en videospiller og at jeg ikke tok skade av det. Det som er litt artig er at jeg var en ung gutt som også hadde mine barnslige behov. Halvparten av filmene jeg leide var tegnefilmer. og den andre halvparten var brutale voldsfilmer. Litt av en blanding kan du si. Men allerede da var jeg klar over at dette kun var film og ikke virkelighet, og da fikk jeg lov til å se alle filmene jeg hadde lyst å se av mine snille foreldre. Jeg leide filmer hver helg, alt fra 4-10 filmer, for da var det filmtid, og denne tradisjonen har fulgt meg siden. Bare at nå kjøpes det mer selvsagt, og det sees mer.

Jeg kan til tider se opptil 50-60 filmer i måneden. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange filmer jeg har sett totalt, for det er en del tusen! Jeg ser ikke lenger på TV-serier. Jeg ser noen av de største fotballkampene og wrestling. Mer ser jeg ikke på. Det gjelder å prioritere, og da er det film som gjelder. Ser noen ganger på animeserier, men blir fort lei i perioder.

Mine filmanmeldelser er selvsagt av den subjektive sorten. Film er kunst, og man oppfatter kunst forskjellig. Selvsagt er det en del som ikke forstår det, men slike typer har jeg lært å ignorere for lenge siden. Det vil si typer som går til angrep på person og smak. Mange pubertale unger på internett. Uansett, her er det min mening som gjelder! Jeg skriver det filmen gir meg. Noen filmer kan jeg skrive mye om, andre lite. Kommer helt an på hva filmen ga meg. Jeg har nesten sluttet å skrive hva filmene handler om. Det gidder jeg ikke å bruke tid på, da man kan finne det over alt på internett. Jeg må spare litt tid, for jeg skriver om hver eneste film jeg ser. Da må man finne en balanse som gjør at man fremdeles har lyst til å skrive, og da er det like greit å ikke skrive hva filmen handler. Tid spart er tid tjent.

Som jeg har nevnt tidligere liker jeg best asiatisk film. De beste filmopplevelsene har kommet fra Asia for min del. Jeg ser meg lei på folk som sier at asiatiske skuespillere overspiller, for igjen må man huske på at mennesker fra forskjellige land har forskjellige måter og uttrykke seg på. Det finnes en filmverden utenfor Hollywood også. Det er mye rart å lese når man leser anmeldelser fra folk som ikke kan nok om asiatisk-film.

Er det noe jeg er litt lei av er det de sjelløse og tomme asiatiske nyinnspillingene fra Hollywood. Noe annet som irriterer meg er disse såkalte beste filmlistene, der det nesten aldri dukker opp en asiatisk film. Disse listene er rett og slett håpløse, og det blir for dumt når mennesker som kun sitter å ser filmer fra Hollywood skal kåre f.eks. beste grøssere. The Shining topper alltid, men er det en film som fint kan matche The Shining, er det A Tale of Two Sisters. Men flesteparten har kun sett Hollywood-filmer, og listene bli basert på dette. Folk skulle bare ha visst hvor mange kvalitetsfilmer de går glipp av. Dårligste unnskyldning jeg hører er at man ikke orker å se en asiatisk film for man orker ikke å lese undertekster. Da er man passe lat, og konsentrasjonen er nok ikke helt på topp.

Det var nok om meg og min filminteresse.

About the Author

Mange mennesker har elendig filmsmak, jeg er heldigvis ikke en av dem.