Sharp Objects (2018)

Fortidens demoner.

Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1

En journalist besøker hjembyen sin da unge tenåringsjenter har blitt funnet drept. Hun ønsker ikke å reise ditt, for da må hun besøke familien sin som blir styrt av en merkelig mor, og moren kontrollerer også mye av byen og hun liker å holde ting hemmelig. Og da er det ikke lett å være en gravende journalist.

Sharp Objects er en miniserie som er basert på en roman skrevet av Gillian Flynn (Dark Places, Gone Girl). I hovedrollene finner vi Amy Adams, Patricia Clarkson, Chris Messina og Eliza Scanlen.

Sharp Objects er en god og solid miniserie som ikke helt går den retningen man tror en serie som dette skal ta når en journalist kommer tilbake til hjembyen sin for å skrive om det som skjer i byen når byen har mistet to unge tenåringsjenter til en seriemorder.

Drapene kommer i andre rekke, serien fokuserer på den turbulente hjemkomsten til journalisten som alltid har vært det svarte fåret i familien. Hun var vill i sine yngre dager, og hun har ødelagt kroppen sin med å kutte seg opp og skrive ting på kroppen sin.

Hun og moren har alltid hatt et anstrengt forhold, men journalisten forsøker å bli nærmere kjent med sin lillesøster som virker litt spesiell. Journalisten hadde en søster til, men hun døde ung da hun ble syk.

Vi får se korte tilbakeblikk når journalisten tenker tilbake på hva hun opplevde i denne byen hun vokste opp i. Til tider kan ting bli litt kryptisk, serien mater ikke informasjonen man får med en teskje, men litt etter litt faller brikkene på plass og man føler en helhet her.

Med kun åtte episoder blir serien aldri kjedelig. Amy Adams, Patricia Clarkson og Eliza Scanlen er strålende. Spesielt ble jeg mektig imponert over Eliza Scanlen som den ustabile Amma. Det virker som om det er et ondt dyr i henne i mange scener, man blir nesten skremt av hennes ustabile oppførsel. Er hun sinnssyk og ond, eller er det hennes hjem og byen som gjør henne slik?

Patricia Clarkson storspiller også, hun må vel vinne noen priser for denne morsrollen. Hun er kald og hard, hun er som en ond blodigle som nekter å slippe taket. Hun er overalt, og man hater henne. Serien klarer å skape en følelse av klaustrofobi, noe ikke jeg sliter med i virkeligheten, men denne serien fikk meg til å hate den lille byen og spesielt karakteren som Patricia Clarkson spiller. Jeg ville ut av denne byen og ikke se meg tilbake!

Uten å røpe for mye så har serien en knallfin slutt. Jeg tippet riktig hvem seriemorderen var i byen ganske tidlig i episode to, men jeg glemte det hele da serien fokuserer på noe helt annet og historievendingen fikk meg til å glemme den jeg mente som sto bak drapene i episode to. Det er bra gjort, og når den store avsløringen kom så satt jeg med et stort smil og jeg husket hvorfor jeg også likte filmatiseringen av Gone Girl.

Likte du Gone Girl, så er Sharp Objects en miniserie du bare må få med deg. Det er en velspilt og ubehagelig serie som kan minne litt om en slags blanding av Twin Peaks, True Detective og Bloodline. Det er ikke akkurat det jeg kaller en dårlig blanding!

Ekstramateriell:
Creating Wind Gap (5 minutter)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.