In Darkness (2018)

Den fortiden, den fortiden.

Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1

En blind kvinne har en nabo over seg som blir funnet drept utenfor boligen, og en mystisk, høy mann med dårlig fortenner begynner å forfølge henne. Hva er det som skjer, og hvem er den ekle mannen med de forferdelige fortennene?

In Darkness er en britisk film regissert av Anthony Byrne som for det meste har regissert TV-episoder. I hovedrollene finner vi noen gamle kjenninger fra Game of Thrones, Natalie Dormer og Ed Skrein. Ikke nok med det, James Cosmo dukker også opp i en liten rolle.

In Darkness er en film som er litt overalt, den gaper over litt for mye noen som går ut over historiefortellingen og dybden til karakterene man følger. For her finner man ikke mye dybde, de er ganske endimensjonale hele gjengen med unntak av to personer.

I filmen følger vi en blind kvinne som noen ganger snakker med naboen som bor over henne. Det viser seg at naboen over som er en kvinne på samme alder som den blinde kvinnen er datteren til en serbisk krigsforbryter. Sent en kveld hører den blinde kvinnen noe bråk i leiligheten over, og plutselig ligger nabokvinnen død utenfor bygningen og det kan virke som om hun har blitt kastet ut fra ballkongen, men politiet tror at det er selvmord. Den blinde kvinnen sier ikke til politiet at hun hørte noe krangling like før nabokvinnen møtte asfalten.

In Darkness føles ut som to forskjellige filmer. I den første halvdelen er det den blinde kvinnen som er musen, og andre rundt henne er katten. Det blir fokus på litt sniking og forfølging, men plutselig tar filmen en vending i den andre halvdelen noe som for meg ødela mye av spenningen og jeg følte at jeg så en delvis halvferdig film som ikke burde ha tatt den veien den gjorde da man aldri blir godt nok kjent med karakterene og deres indre sjeleliv. Svakhetene kommer veldig tydelig frem i den andre halvdelen, historien føles ut som en typisk britisk TV-episode i krimsjangeren.

Dette er ikke det man kan kalle for en godt gjennomført film. Det er absolutt en film som kunne ha vært bedre hvis man hadde satset alle kortene på det man får se i den første halvdelen av filmen med forvirring og uro. Man får en følelse av et litt for lavt budsjett og en billig følelse av karakterenes innhold som ikke er mye å skryte av.

Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 3/10

Bildet er klart, ikke så skarpt og fargene er for det meste bra. Sortnivået er bra.

Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer å fylle opp rommet med filmmusikken, ellers er det ikke så mye som skjer her.

Ekstramateriell:
Interviews (65 minutter)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.