Hope (2013)

En jente som kun er ni år gammel blir voldtatt og nesten drept av en mannsperson. Vi følger foreldrene og den lille jenta som forsøker å stå oppreist, men det er ikke lett under disse omstendighetene.

Dette er ikke en hyggelig film å se med tanke på innholdet. Resultatet av voldtekten er brutalt å se på, den lille jenta klarer så vidt å overleve. Men samtidig er det fint å se personer sakte men sikkert reise seg igjen, selv om livene deres aldri vil bli det samme igjen etter det som skjedde med datteren. Familien som blir rammet har gode venner rundt seg, og det er veldig interessant å følge den lille jenta og hennes far som får problemer siden datteren har blitt voldtatt av en mann. Det er spesielt en scene som gjør vondt å se på når faren forsøker å hjelpe datteren sin når hun ligger i sengen og hun har hatt et uhell. Det er bare en vond og jævlig scene.

Filmen fokuserer selvfølgelig også på voldtektsmannen og rettssaken, noe som fungerer greit, for filmen retter kritikk mot rettsapparatet i Sør-Korea. Man blir selvfølgelig en smule provosert, men det voldtekstmannen forsøker på er ikke unormalt i det hele tatt. Det er synd at man ikke har lov til å kastrere slike personer og deretter drepe dem. Jævla avskum av mennesker!

Skuespillerne er gode, en av mine sørkoreanske favorittskuespillere, Kyung-gu Sol, spiller faren til den lille jenta. Han er alltid solid, spesielt er han en mester i å spille en knust mann. Jeg må også gi ros til skuespillerinnen som spiller den lille jenta, hun er fantastisk i denne rollen og hun er absolutt verdt å holde et øye med.

Hope er en vond film, men den etterlater seg en stor dose med hjertevarme selv om det som skjer er kvalmende sykt. Livet går videre, men fortiden vil alltid være der hos personene som ble rammet av ondskapen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.