The Pope of Greenwich Village (1984)

To bestevenner leker med ild når de stjeler pengene til en mektig gangster. Hvor sterkt er deres vennskap når djevelen banker på deres dør?

The Pope of Greenwich Village er en av de merkeligste filmene jeg har sett. Tonen er overalt, det virker ikke som om filmen får bestemt seg for hvilken sjanger den vil være i. Her blir det tom romantikk, vennskap, en politimann som har lydopptak som gangstere og korrupte politifolk vil ha tak i, hesteveddeløp og gangstere.

Vi får også se en hel haug med homoerotiske scener, spesielt når de to bestevennene holder rundt hverandres armer når de er ute på en spasertur. Hva i alle dager er dette når man har Mickey Rourke og Eric Roberts i hovedrollene? Ok, Eric Roberts har alltid vært feminin, men Mickey Rourke da! Dette var ikke vanlig når jeg vokste opp på åttitallet. Da hadde vi blitt banket opp, dette er noe jenter gjør!

Når jeg er først inne på Eric Roberts, er dette en skuespiller jeg alltid har likt. Men i The Pope of Greenwich Village leverer han til nå sin dårligste rolletolkning jeg har sett. Kombinerer du skuespillere som Nicolas Cage, Robin Williams og Jim Carrey, så får du energien og overspillingen til Eric Roberts i The Pope of Greenwich Village. Han er grusom, jeg fikk følelsen av at han var med i fire forskjellige sjangere i løpet av 2 minutter.

The Pope of Greenwich Village er ikke en film som engasjerer. Den har mye å fortelle, så den glemmer å gi karakterene dybde. Filmen er overalt, den gaper over for mye og det eneste man blir sittende igjen med er hodepine og en slags undring over det man har sett i løpet av 2 timer. Hva er det denne filmen forsøkte å fortelle oss?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.