Room (2015)

room

When I was small, I only knew small things. But now I’m five, I know everything!

Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1

En kvinne har blitt holdt fanget i et rom i syv år. Der har hun født en sønn som er fem år gammel. Vil de noen gang komme seg ut av dette rommet?

Room er regissert av Lenny Abrahamson, det er mannen som regisserte den fantastiske Short Term 12, den eneste filmen jeg har gitt full pott de tre siste årene. Har du ikke sett den, gjør det nå med en gang! Merkelig nok har ikke denne filmen blitt lansert i Norge, det er en stor skam!

I hovedrollene finner vi Brie Larson og Jacob Tremblay. Faktisk hadde Brie Larson også hovedrollen i Short Term 12. Hun var knallgod i den filmen.

Room var en film jeg gledet meg til å se. Temaet er interessant, men det er ikke et hyggelig tema. Det er litt vanskelig å anmelde Room uten å røpe hva som skjer etter hvert, så hvis du ikke vil vite noe om handlingen burde du ikke lese de neste avsnittene.

Hvis man ser på filmplakaten får man inntrykk av at dette er en film som skal gi en håp. I starten virker det ikke slik der vi følger protagonisten og hennes unge som er fanget og har levd i et lite rom i mange år. Nesten hver kveld kommer kidnapperen ned og voldtar protagonisten mens ungen har gjemt seg i skapet. De lever i sitt eget univers, moren har selvfølgelig blitt litt skjør, men hun er sterk når det gjelder å holde håpet oppe for ungen. Ungen har aldri sett andre mennesker enn moren og kidnapperen, det er TV-sendinger som representerer det som er utenfor rommet. Men siden ikke ungen vet at det finnes noe utenfor rommets vegger, så har han tilpasset seg denne tilværelsen.

Etter en stund klarer de å komme seg ut av rommet, da begynner et nytt liv for disse to. De må lære å tilpasse seg, det gjelder spesielt ungen, moren har vært ute i den virkelige verden i en god del år før hun ble kidnappet. Men hun har selvfølgelig fått psykiske problemer.

Jeg likte filmen, men den blir litt for håpefull og varm, men på en måte trenger man også denne type filmer. Personlig synes jeg at man ikke burde ha brukt så mye tid på det som skjedde i starten når protagonisten og sønnen er fanget. For meg var det mest interessant å se hvordan disse to fungerte når de kom ut. Man kunne heller ha brukt kortere tilbakeblikk når det gjaldt hendelsene i rommet. Jeg blir bare dårlig av å se og høre det som skjer når syke mennesker gjør ting som dette.

Room har sine mørke stunder, men det er ikke en film som graver seg under huden på protagonisten. Jeg synes også at ungen tilpasset seg litt for raskt, men nå er jeg litt urettferdig for Room fokuserer mest på varme og håp om at ting kan bli bedre og rette seg. Det er ungen som har fortellerstemmen, og det han sier forteller oss det meste at noen ting vil ordne seg. Han er så livlig og drømmende når han snakker.

Ellers er Brie Larson helt fantastisk i denne rollen, hun har blitt en av mine favorittskuespillerinner. Hun er en virkelig god dramaskuespiller, og nå har hun medvirket i to fantastiske filmer der hun virkelig har levert varene. Hun vant en velfortjent Oscar for denne rolletolkningen.

Room er helt klart en av mine favorittfilmer som ble lansert i 2015. Filmen er meget velspilt, kjemien mellom Brie Larson og barneskuespilleren Jacob Tremblay er knallgod. Normalt sett pleier unger i filmer å stinke, det gjør virkelig ikke unge Jacob Tremblay. Som sagt, Room har sine mørke stunder, men her handler det om å se fremover og gå videre i livet. Ha håp!

Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 4/10

Bildet er klart og ikke så skarpt. Fargene er matte.

Dialogen er klar og tydelig. Som forventet er ikke dette en lydfilm, litt filmmusikk blir det og filmmusikken benytter seg av høyttalerne i front.

Ekstramateriell:
Makin Room (12 minutter)
11×11 (9 minutter)
Recreating Room (4 minutter)
Commentary

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.