Ender’s Game (2013)

enders game

Menneskerasen er i krig mot en utenomjordisk rase som har angrepet jorden to ganger. Nå venter menneskerasen på et tredje angrep. Militæret leter etter en ung person som kan hjelpe menneskerasen til en ny seier. Han blir funnet, hans navn er Ender Wiggin og han må igjennom et hardt treningsprogram før det store og kanskje avgjørende slaget finner sted.

Ender’s Game er basert på en populær bok som kom ut i 1985. Boka het ikke uventet Ender’s Game, forfatterens navn er Orson Scott Card. Dette er en film mange har ventet lenge på, det vanlige spørsmålet er selvsagt om filmen vil leve opp til forventningene, eller om folk har begynt å bli lei av science fiction og unge helter?

Ender’s Game er regissert av Gavin Hood (Tsotsi, Rendition, X-Men Origins: Wolverine). Han er en ujevn regissør, men han er ikke så aller verst. I hovedrollene finner vi Harrison Ford, Asa Butterfield, Hailee Steinfeld, Abigail Breslin og Ben Kingsley. En fin rollebesetning med unge talenter og to ringrever, selv om Harrison Ford kun spiller en gammel grinebiter som vanlig. Mannen har blitt patetisk som skuespiller der man ikke lenger kan ta ham på alvor når han spiller den samme rollen hele tiden. 42 var et unntak, der var han god.

Ender’s Game blir en slags blanding av Top Gun møter Harry Potter, bare at Ender’s Game er en film med mye mer hjerne enn de to ovennevnte filmene.

Historien i Ender’s Game har vi sett og opplevd før, det som gjør Ender’s Game så spesiell er at karakterene og spesielt protagonisten tenker og bruker veldig mye strategi under de forskjellige treningsøvelsene. Dette gjør at Ender’s Game føles ganske unik ut når man sammenligner filmen med andre filmer som både er myntet på barn og voksne.

Selve treningsleieren og karakterene man møter der er igjen karakterer man har møtt i mange andre filmer. Samtidig er det ganske interessant å se at f.eks. den hissige lille Bonzo er like skremmende som en voksen mann. Dette er en karakter man elsker å hate.

Ender’s Game bruker veldig mye tid på å bygge opp protagonisten. Han havner i situasjoner der de fleste lett hadde tydd til vold, men siden han er den utvalgte så finner han alltid ut en løsning, løsninger som er smarte, men som også kan irritere seerne.

Så kommer problemene med filmen. Det føltes ut som om filmen hadde for dårlig tid underveis, plutselig har protagonisten flåten i sine hender og mot slutten ligger det en overraskelse og venter. Overraskelsen var passende med tanke på reisen til protagonisten, men det som skjer de siste 20 minuttene skjer så raskt at det blir et irritasjonsmoment da jeg følte at dette her var rett og slett latskap. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal skylde på, filmstudioet eller regissøren.

Selve kampscenene er greie nok, men det er ikke noen scener man husker ettertid her. Det siste store slaget blir ikke særlig spennende da det er vanskelig å se hva som foregår. Det er først og fremst treningsscenene som fungerer best, det er interessant å se de forskjellige formasjonene og hvordan protagonisten utfører jobben sin som gruppeleder.

Ender’s Game har en interessant historie, og slutten legger opp til en oppfølger. Nå har jeg ikke lest boka filmen er basert på, så jeg vet ikke om det er en fortsettelse her. Men dette er ikke en perfekt film da hastverk er lastverk, det føltes ut som om jeg så nesten en halv film og at resten av filmen fremdeles ligger på klipperommet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.