X-Men: Days of Future Past – The Rogue Cut (2014) (Ny anmeldelse)

x men days of future past the rogue cut

There is a new enemy out there: mutants. You need a new weapon for this war.

Her kan du lese min gamle anmeldelse av X-Men: Days of Future Past (2014)

Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk

Wolverine må ta turen tilbake til syttitallet for å stoppe Mystique fra å drepe en forsker som truer mutantenes fremtid.

X-Men: Days of Future Past er en film som jeg har hatt lyst til å se igjen, og når det dukket opp en utvidet versjon av filmen som har 19 minutter lengre spilletid og rundt 90 minutter med nytt ekstramateriale, så var tiden inne for et lite gjensyn. For jeg ble veldig skuffet over X-Men: Days of Future Past første gang jeg så den, i ettertid viser seg nok at det var forventningene som ødela mye av filmopplevelsen på det tidspunktet. Jeg trodde jeg var for gammel til det, men den gang ei. Forventninger kan ødelegge mye, spesielt når man er egoist og ønsker seg den filmen man har i sitt eget hode før man setter seg ned for å se den. Det var en generaltabbe av undertegnede.

Grunnen til at X-Men: Days of Future Past falt mye mer i smak etter et gjensyn, var at jeg virkelig oppdaget det jeg gikk glipp av første gang jeg så filmen. Det jeg jeg gikk glipp av var samholdet og meningen med filmen. Det er mye mer følelser her som jeg mente manglet i den første anmeldelsen. Jeg ønsker jeg kunne gå tilbake i tid og forandre anmeldelsen, men det gjør jeg ikke, for det er noe av sjarmen når man plutselig forandrer helt mening etter et nytt gjensyn.

Jeg kan ikke si at jeg la så mye merke til de ekstra 19 minuttene. Det var vel to lengre scener som jeg ikke husker jeg så i den vanlige kinoversjonen. Det som skal selge denne utgivelsen er at vi ser noen få scener med karakteren Rogue. Men hun er bare med i noen få minutter uten å si noe særlig, hun gir en hjelpende hånd når Wolverine er i fortiden og han har skadet Kitty Pryde ved et uhell i nåtiden. Det er ikke så mye mer spennende som skjer på det punktet, det eneste spennende er når de skal redde Rogue, for hun er tatt til fange.

Det er veldig mye dramatikk i X-Men: Days of Future Past, spesielt når man ser åpningssekvensen og hva som har skjedd med verden og mutantenes skjebne. Verden har direkte gått til helvete, det lukter Terminator-universet av historien man finner i X-Men: Days of Future Past. Så Wolverine må ta turen tilbake til fortiden, det vil si 1973, der han må stoppe Mystique fra å drepe en vitenskapsmann som har laget disse robotene som dreper alt av mutanter.

Nesten alle skuespillerne leverer veldig solide rolletolkninger, men dessverre er det faktisk en som ikke kler rollen hun spiller, og overraskende nok er det Jennifer Lawrence. Hun er en knallgod skuespillerinne, men det er noe med henne som ikke fungerer i rollen som Mystique, det virker ikke helt som om hun er sikker på hvordan hun skal tolke denne rollen. Hun blir for anonym til å være Jennifer Lawrence. Michael Fassbender setter riktignok alle skuespillerne på plass, det er han og James McAvoy som stjeler showet. Men det er spesielt Michael Fassbender som er kongen, han stjeler showet med sin herlige rolletolkning.

X-Men: Days of Future Past er den mest emosjonelle X-Men filmen til nå. Det er ikke at jeg bryr meg om enkelte karakterer i filmen, det er saken og hva de kjemper for som er det viktigste når man ser hva fremtiden bringer. Derfor blir det en dramatisk og emosjonell reise, for man vet hele tiden hva som vil skje hvis mutantene ikke holder sammen under dette oppdraget.

Filmen har noen fantastiske actionscener, men for meg er dette en mer dramatisk film med veldig gode rolletolkninger av fantastiske skuespillere som har veldig god kjemi. Universet føles fremdeles lite ut, men det gjør at man kommer nærmere karakterene og det er også hovedfokuset i X-Men: Days of Future Past. Her skal man stå sammen, kjempe for den samme saken!

Bilde: 10/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 7/10

Bildet er klart, skarpt og detaljert. Full pott!

Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet fyller opp rommet, det er detaljert og presist. Jeg er ikke helt sikker, men lydsporet i The Rogue Cut føltes mer aggressivt ut enn lydsporet i den første utgivelsen. Mulig jeg har sett for mange dramafilmer i det siste, men lydsporet er veldig bredt og luftig, og som nevnt mye mer aggressivt. Herlig, bare herlig!

Ekstramateriell:
Both the Theatrical Cut of the Film and the Rogue Cut of the Film
Audio Commentary: Director Bryan Singer and Composer/Film Editor John Ottman (Rogue Cut)
Audio Commentary: Director Bryan Singer and Producer/Writer Simon Kinberg (Theatrical Version)
X-Men: Unguarded (30 minutter)
Mutant vs. Machine [A 9-part making-of documentary] X-Men: Unguarded (53 minutter)
Gallery: Storyboards, Costumes & Concept Art
Fantastic Four Sneak Peek

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.