Dredd (2012)

dredd

Du kødder ikke med Judge Dredd!

Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk

Under et oppdrag blir Judge Dredd og hans lærling innestengt i et stort leilighetskompleks. Det viser seg at personen de har arrestert bærer på en hemmelighet som ikke må komme ut, og da bestemmer sjefen for skurkene, Ma-Ma, at Judge Dredd og hans lærling ikke skal se dagens lys igjen.

De fleste filmkjennere husker med gru den første spillefilmen fra 1995 med Sylvester Stallone i hovedrollen. Dredd er filmen som jeg tror alle fans av tegneserien ønsket. Dredd satser mer på realisme. Den er svært grafisk og blodig. Se for deg blandingen av The Raid, RoboCop og Max Payne. Får ikke det hjertet til å slå noen ekstra slag?

Dredd og The Raid er to veldig like filmer, jeg gidder ikke å bruke tid på hvem som er best, eller hvem som fant opp konseptet først. Begge filmene er gode, de er nesten identiske med tanke på estetikken og handlingen, men gjør det noe? Nei!

Jeg savnet litt mer variasjon, spesielt noen sterkere skurker som skilte seg ut i mengden. Lena Headey er herlig ond, jeg vil se henne i alle onde roller, jeg tenner på henne uansett hvor stygg sminkørene forsøker å gjøre henne. Problemet er at karakteren hennes kun har et rykte på seg, hun gjør nesten ingenting i filmen. Hun gir kun ordre og henger rundt en reddhare som hun hele tiden truer. Karl Urban må jeg i mye ros. For en harding han er! Han har ikke det største registeret å spille på, men han var født til å spille Judge Dredd! Igjen, for en harding, og faktisk er han litt morsom.

Dredd ble ikke en kassesuksess, den gikk i minus når pengene skulle telles opp på kinoer verden rundt. Det er synd, for dette er en av de mest grafiske actionfilmene som har kommet siden 00-tallet, og ikke minst skiller den seg klart ut i mengden med sin harde og røffe stil kombinert med vakker voldsbruk. Deilig!

Filmen har sine problemer med at den ikke byr på så mye variasjon. Det er to mot mange, det er egentlig alt. Man bryr seg ikke om noen av rollefigurene, de er like kalde alle sammen, uansett hvilken side av loven de står på. Jeg savnet noen større actionscener som jeg kunne huske i lang tid etter, men det har ikke akkurat Dredd.

Følte du deg voldtatt etter å sett 95-versjonen med Sylvester Stallone, så vil Dredd rette opp inntrykket. Dette er en film for actionfans som liker grafiske filmer kombinert med dystre omgivelser og filmmusikk som fungerer som pulsen til filmen. Dredd er en god actionfilm for ekte mannfolk! Det kan nesten ikke bli hardere enn dette!

Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10

Bildekvaliteten er litt overalt i Dredd. Det ble brukt forskjellige kameraer under innspillingen, det er lett å se, for i enkelte scener er det mye støy som dukker opp, heldigvis er ikke det i mange scener. Lysforholdene gjør det ikke lettere, det blir mye grått kombinert med grønt. Det passer godt til tonen filmen har, det hadde ikke blitt det samme med glattpolert bildekvalitet.

Lydsporet er aggressivt og høyt. Jeg savnet litt mer trykk i side og bakhøyttalerne når musikken pumpes ut av høyttalerne. Dialogen høres litt tynn ut, den kunne med fordel vært fyldigere. Et nesten perfekt lydspor som kunne brukt side og bakhøyttalerne mer slik at lyden fylte opp rommet, og at man som seer følte at man var midt i skuddvekslingene.

2 thoughts on “Dredd (2012)”

  1. Du, det lov å se en film uten å sniffe sure sokker samtidig 😀

    Personlig syntes jeg filmen var noe langdrygt møl som brukte opp alt kruttet den første halvtimen og ble bare dårligere og dårligere etthvert som den dro seg fremover.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.