Enemy of the State (1998)

enemy of the state

Baby, I love you and only you. That is it… And I love your family… except for your dad.

Først gang jeg så Enemy of the State, falt jeg ikke helt for filmen. Det var en ok film, men ikke noe mer syntes jeg da. Men denne gangen så falt filmen mye mer i smak. Filmen har en rekke gode skuespillere, Will Smith og Gene Hackman er herlige som vanlig, de har god kjemi. Filmen er spennende, og har et interessant tema om det med overvåking i samfunnet. Hvor mye kan man godta når det gjelder overvåkning?

Enemy of the State er spennende og byr på noen intense forfølgelsescener som minte meg mye om The Fugitive med Harrison Ford i hovedrollen. Det er kattens lek med musa for å si det enkelt. En mann er på rømmen, og jegerne er leiesoldater og datanerder. Og man kødder ikke med datanerder!

Filmen blir aldri kjedelig, men er det en ting å sette fingeren på så er det den resirkulerte slutten Tony Scott byr på. Han bruker akkurat den samme slutten som han gjorde i True Romance, og jeg følte ikke at dette var slutten filmen fortjente etter all denne katt og mus-leken.

Ellers er dette en film som er spennende, og som byr på mange lekre bilder i beste Tony Scott-stil. Men hvorfor skal alltid datamaskinene til datanerdene pipe og bråke så jævla mye?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.