Kon-Tiki (2012)

Havets konger.

Bilde: 2.39:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk

Vi følger Thor Heyerdahl og hans tapre menn der de seiler til sjøs på en balsaflåte for å teste ut en teori om at søramerikanske balsaflåter kunne nå ut til øyene langt ute i Stillehavet.

Kon-Tiki har høstet gode kritikker i norske medier, og det skal man alltid ta med en klype salt. Historien viser at de er for snille når det kommer norske storfilmer som dette, da er alltid terningkastene svært høye. Filmen er absolutt god, produksjonen er fantastisk, og hvis man ikke visste hvem Thor Heyerdahl var, så får man svaret her. Han var en glatt, selvopptatt og målrettet mann. Han var for det meste positiv, og det smittet over på de andre som deltok i denne ekspedisjonen.

Men for meg så var han en like stor idiot som Chris McCandless fra Into the Wild. Ja, jeg har ombestemt meg, Chris McCandless var en idiot som ikke verdsatte sitt eget liv, men filmen er fremdeles like god. Thor Heyerdahl kunne ikke svømme, og ekspedisjonen var helt vill når man i mange dager eller uker ikke hadde kontakt med omverdenen. Hadde ekspedisjonen gått til helvete og alle hadde død, så hadde ikke Thor Heyerdahl blitt et norsk ikon for eventyrere. Han hadde blitt husket som en vågal idiot som døde for at han var så høy på seg selv, akkurat som Chris McCandless. Thor Heyerdahl var svært høy på seg selv, og han hadde enorm utstråling og karisma, noe som selvsagt gjorde at han tiltrakk seg mennesker og mediaoppmerksomhet.

Selv visste jeg ikke så mye om Kon-Tiki-ekspedisjonen. Jeg visste at Thor Heyerdahl lyktes med ekspedisjonen, og at ingen døde under denne ganske idiotiske turen. Dette ble også det store problemet for meg selv når det gjaldt filmopplevelsen, jeg visste utfallet. Med det så blir Kon-Tiki en delvis dokumentar om denne ville ferden på en balsaflåte. For meg som er norsk, så uteble den store spenningen, men utlendinger som ikke vet noe om denne ekspedisjonen, vil sikkert finne filmen mye mer spennende og nervepirrende, spesielt mot slutten.

Min opplevelse var at dette ble en romantisering av ferden uten at filmen klarte å gjøre det skikkelig spennende, turen ble nesten for lett fikk jeg inntrykk av. Selv elsker jeg filmer der alt går til helvete, det er mer interessant som en filmopplevelse når folk dør og ekspedisjonen virkelig ikke går som planlagt. Nå er jeg litt pervers også da, jeg liker ikke for mye glede og smil, jeg liker den mørke siden som oftest gir den beste filmopplevelsen når det gjelder sanne hendelser.

Det tar også tid før filmen i det hele tatt blir spennende. Når det nesten har gått 85 minutter, så dukker haier opp, og da får man også noen spennende scener. Det er også interessant å se hvordan gruppens samhold begynner å slå sprekker. Det er noen intense øyeblikk som sier det meste når nervene er tynnslitte. Det mest spennende får man servert helt på slutten, det var ganske nervepirrende, mer sier jeg om det.

Skuespillerne er gode, spesielt Pål Sverre Valheim Hagen, som spiller Thor Heyerdahl. Han har karisma og selvsikkerhet til tusen, mulig han var besatt av ånden til Thor Heyerdahl? Ellers gjør resten av gjengen er god jobb, det er ingen dårlige her, og det er det viktigste.

Kon-Tiki er til nå Norges dyreste film, og det ser man. Dette er en vellaget film som visuelt ser bra ut. Filmen frir til alle som liker norsk historie og eventyr, alle aldersgrupper kan se Kon-Tiki, og det vil gjøre at den sikkert vil gå i pluss når pengene skal telles opp.

Etter et nytt gjensyn falt filmen mer i smak, spesielt la jeg mer merke til karakterene og deres forskjellige personligheter. Jeg fikk også en bedre forståelse av å følge en mann som lever ut drømmen. Det perverse, romantiske forholdet med å utsette seg selv og andre i livsfare for å motbevise alle skeptikerne. Når gruppen når målet, da velter eventyrromantikken ut av skjermen og jeg ble faktisk rørt når filmen forteller oss hva som skjedde med de skjeggete mennene etter den ville ekspedisjonen. Så ja, Kon-Tiki er en god film, jeg fikk mer ut av filmen nå enn jeg gjorde første gang jeg så den. Film er best hjemme, det er sikkert og visst, og denne utgaven på Blu-ray Disc burde selge godt.

Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 7/10

Bildekvaliteten forventet jeg svært mye av, men jeg ble litt skuffet. Jeg så allerede i starten av filmen når skjermen var sort at lysstyrken var satt noen knepp for høyt slik at sortnivået og spesielt scenene innendørs ser veldig matte ut. Utendørs i dagslys ser det helt fantastisk ut når gutta er på balsaflåten. Da er bildet skarpt, og fargene er nesten perfekte.

Dialogen er klar og tydelig. For det meste er det filmmusikken som dominerer. Men det er også trykk i lydsporet når havets skapninger skaper trøbbel. Jeg savnet litt mer bølgeskvalp, jeg ville egentlig høre det nesten hele tiden slik at man fikk følelsen av å være på balsaflåten med de skjeggete karene.

Ekstramateriale som er verdt å få med seg er en dokumentar på 48 minutter, og en annen dokumentar som varer i 45 minutter. Alt ekstramateriale ligger på en egen disk (Blu-ray Disc).

Ekstramateriell:
Kommentarspor med Joachim Rønning & Espen Sandberg
Dokumentaren – Seile sin egen sjø
Verden rundt med Kon-Tiki filmen
Videoblogger
Bildegalleri
Visuelle effekter – VFX

5 thoughts on “Kon-Tiki (2012)”

  1. Når det gjelder idioti og eventyr, er vel dette noe som gjelder de fleste kjente eventyrere i verden. Det er veldig få som klarer å få noe utrettet uten å ta noen sjanser med egen og eventuelt andres helse. Uansett om man skal utforske regnskogen, seile over de 7 hav, ned i dype gruver eller over høye fjell er det sjelden risikofritt for de som kaster seg ut i dette. De som velger å melde seg på slike ekspedisjoner er voksne menn og kvinner, de får regne ut sin egen kalkulerte risiko i forhold til vinning, man kan ikke gi ekspedisjonsleder skylda, så sant han ikke driter seg ut i forbindelse med planlegging/gjennomføring. Når det gjelder McCandles fra “Into the wild” er jeg enig i at han er en tulling, men ikke en med dødsønsker. For meg virket han svært glad i livet, men han burde planlagt bedre i forhold til forsyninger, han hadde jo penger.

      1. CM virket vel mer sympatisk fordi filmskaperne ønsket å fremstille ham best mulig. Når det gjelder Kon-tiki, gikk de vel i Norsk stil etter troverdighet og realisme i personoppbygning fremfor sympati effekten.

        1. Jo, det stemmer, norsk film har mye til felles med sørkoreansk-film der. Men jeg hadde nok tatt en tur med CM, da med planlegging, kart og kompass. Gjerne fly over området først, sagt ifra hvor vi befant oss, man vet aldri med den karen. Sikkerhet først!

  2. Glemte helt å si “TAKK gud for alle idiotene i verden”.
    Uten disse hadde verden vært en jævlig kjedelig plass.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.