The Day After Tomorrow (2004)

I think we are on the verge of a major climate shift!

Roland Emmerich er en mester i å lage ulogiske katastrofefilmer, det kan ingen motsi. Sett deg ned i godstolen, og bli underholdt før og når katastrofen inntreffer. Etter det blir det kjedelig, for Roland Emmerich er ikke flink videre når det blir dødtid. Menneskelige relasjoner er hans store svakhet, det ser man atter en gang i The Day After Tomorrow. Det er kjedelig, det er klisjefylt og ikke minst fordummende når en far skal redde sin sønn.

Den første halvdelen er klart den beste. Jeg elsker katastrofefilmer. Jeg elsker oppbyggingen, og selvsagt når katastrofen smelle til med en gigantbølge. Man kødder ikke med moder natur! The Day After Tomorrow har gode spesialeffekter, helt til de tullete ulvene dukker opp. Roland Emmerich syntes det nok var en god og spennende ide med ulver, men han bommet grovt med dette valget. Idiotisk og unødvendig.

Glem karakterdybde og karakterer du kan bry deg om i The Day After Tomorrow. Se den for ødeleggelser og en opprenskning. Ingenting er bedre å se denne planeten bli rensket opp litt, for mye dritt og dumme mennesker eksisterer. Moder natur trenger dem ikke, hun får hjelp av Roland Emmerich til å ta en liten opprydding Travis Bicle ikke klarte i Tax Driver.

2 thoughts on “The Day After Tomorrow (2004)”

  1. Så deilig å lese en omtale av en katastrofefilm av en filmanmelder som deler samme oppfatning av katastrofefilmer som meg selv! Neste gang jeg ser TDAT skal jeg trykke Ctrl + C på denne omtalen og så Ctrl + V i min egen blogg. Eventuelt skrive den med mine egne ord og likevel ende opp med samme karakter 😉

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.