Garden State (2004)

That’s life. If nothing else, its life. It’s real, and sometimes it fuckin’ hurts, but it’s sort of all we have.

Bilde: 2.35:1
Lyd: Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Ingen.

Andrew Largeman har blitt dopet ned på antidepressiva av sin far i veldig mange år. Han vender hjem igjen etter mange år siden moren akkurat har død i en drukningsulykke. Andrew Largeman har ikke tatt med seg medisinene sine, og når starter oppvåkningen når han treffer verdenes søteste jente som er en lystløgner.

Garden State er en jordnær og sjarmerende film. Her er ingen perfekte, alle sliter med sitt. Men i all elendigheten finner rollefigurene trøst i hverandre, og for to personer blir det et møte som forandrer deres liv for alltid.

Skuespillerne gjør en god jobb, og jeg må si jeg ble overrasket over Zach Braff, som jeg har kun sett i TV-serien Scrubs. Han er strålende i Garden State, og det mest imponerende er at han skrev manuset, regisserte og spilte hovedrollen i Garden State! Kroppsspråket og måten han prater på er troverdig når han starter oppvåkningen til et nytt liv etter kjemisk lobotomering. Kjemien mellom ham og Natalie Portman er god, og Natalie Portman imponerte meg når hun viste følelser. Hun er sjarmerende og dyktig, og det er ikke til å tro at hun var med i de tre Star Wars-filmene der hun ikke imponerte. Til hennes forsvar imponerte ingen av de andre skuespillerne heller.

Garden State er en varm film med mye sjarm og hjertevarme. Noen morsomme scener er det, og Garden State blir aldri for dramatisk eller dyp. Men det er noe sannhet i det som blir sagt på slutten. Dette er en film med håp, selv om man har opplevd noe vondt i livet, eller at livet er urettferdig. Man må bare reise seg opp igjen, og det er ikke alltid like lett. Da er Garden State en fin inspirasjonsfilm.

Bilde 6/10: Bildet er veldig mykt, noe filmen er kjent for. Utendørsscenene ser bra ut med naturlige farger. Innendørs ser det ikke like bra ut med tanke på fargene og det myke bildet.

Lyd 7/10: Dialogen er tydelig, det er det viktigste i en film som dette. Dette er ikke en lydfilm der høyttalerne må jobbe.

Ekstramateriell 1/10: Ingen.

2 thoughts on “Garden State (2004)”

  1. Ah, fiiiine filmen! Det jeg elsker med denne filmen, er at den er slikt et friskt pust blandt all standardfabrikkatene som klemmes ut fra Hollywoodfabrikken for tiden. DEtte er filmen jeg setter på når jeg trenger en pause fra det. Og så ER jo tross alt Natalie Portman med. Det holder i massevis 😉

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.