Halloween (1978)

He is coming to your little town!

Fra jeg var liten har jeg alltid vært stor fan av Michael Myers. Mange av oppfølgerne i denne serien har vært elendige, men Michael Myers er en kul og samtidig en skummel jævel med den kuleste masken noensinne i filmhistorien.

Det er imponerende det John Carpenter fikk til med et meget lavt budsjett. Ideen er genial, merkelig at ingen tenkte tanken på å legge handlingen til Halloween, og at alle hendelser skjer i løpet av en natt. Halloween har inspirert mange filmer, og etter det jeg vet er vel dette kanskje den første filmen med en uovervinnelig drapsmann som ble en stor suksess der mange oppfølgere ble laget. Kan hende jeg tar feil.

Halloween er en langsom film som først og fremst satser på atmosfæren der Michael Myers sniker seg rundt i mørket. Drapene er meget slappe sammenlignet med dagens slasherfilmer, så der skuffet filmen, men med dette lave budsjettet måtte man prioritere, og da hadde nok påkostede effekter kostet for mye.

Visuelt ser Halloween strålende ut. Nydelig kameraføring, og når Michael Myers står i skyggen får jeg alltid gåsehud. Skuespillerne er ikke av de beste. Donald Pleasence er selvsagt mannen. Han oser og formidler dommedag som få skuespillere kan gjøre på en like god måte. Jamie Lee Curtis gjør en grei jobb med tanke på at Halloween var hennes aller første spillefilm. Resten av skuespillerne er ikke mye å skryte av.

Halloween var nok skummel i sin tid, nå er den ikke skremmende. Men atmosfæren er herlig for oss som setter pris på det. Det er noe spesielt med Michael Myers, og det merker man godt i denne filmen. For den yngre MTV-generasjonen, eller de som er rastløse, vil nok Halloween bli langtekkelig, for det tar lang tid før det skjer noe. Så den er ikke for alle.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.