Gangs of New York (2002)

You see this knife? I’m gonna teach you to speak English with this fucking knife!

Åpningscenen i Gangs of New York er et mesterverk. Musikken, rytmen i klippene og volden gjør scenen til voldspoesi. Det er så vakkert og brutalt, Martin Scorsese viser storhet i den scenen. Daniel Day-Lewis leverer og leverer, den mannen kan ikke gjøre feil. Han stjeler selvsagt showet med sin sjarmerende rolletolkning. Leonardo DiCaprio gjør også en god jobb, han kler rollen som en ung mann ute etter hevn.

Skal jeg beskrive Gangs of New York med et ord, må det bli kaos. Det skjer mye, mange forskjellige grupperinger, borgerkrig, innvandring og politikk. Scenen der brannmennene begynner å slåss er herlig. Den første halvdelen i denne meget lange filmen er klart den beste med karakteroppbygging og sort humor. Den andre halvdelen klarer aldri å følge opp den første halvdelen. Den blir veldig alvorlig, og filmen mister lekenheten den i starten hadde. Finaleoppgjøret skuffet. Her bygges det opp til et nytt masseslagsmål som vi fikk servert i starten av filmen, selvsagt griper myndighetene inn og gjør finalen skuffende. Oppgjøret mellom Amsterdam og Bill er et feigt oppgjør der ingen kan seire på en ærefull måte.

Martin Scorsese bure ha trimmet filmen ned med en halvtime. Det er flere scener i den andre halvdelen som ikke fungerer som de skal. Filmen mister glimtet i øyet, og tempoet senkes betraktelig. Selve filmproduksjonen er storslott med kostymer og en by som ta oss tilbake til 1800-tallet. Alle skuespillerne leverer varene, selv Cameron Diaz er usedvanlig god, det skal hun ha. Men alle blir satt i skyggen av Daniel Day-Lewis. Mannen er en ekte konge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.