Final Fantasy VII: The Advent Children (2005)

My Reunion… bet you’re dying to watch.

Det beste spillet jeg har spilt i mitt liv er Final Fantasy VII (7). Historien og rollefigurene er uforglemmelige. De fleste følte seg snytt etter lanseringen av Final Fantasy: The Spirits Within, som ikke hadde mye til felles med spilluniverset i Final Fantasy. Med Final Fantasy VII fikk endelig fansen av spillet det de ventet på. Nemlig en god Final Fantasy-film, som fortsetter der spillet sluttet.

Final Fantasy VII: Advent Children er ganske daff og kjedelig i den første halvdelen. Den andre halvdelen er herlig, da er det action og atter action i førersetet. Man rekker ikke å puste, man får servert tøffe actionscener, og fansen vil nå nirvana når en gammel kjenning dukker opp med kjenningsmelodien sin som rocker som bare faen.

Alle de sentrale rollefigurene som jeg kan huske fra spillet dukker opp, noen er mer sentrale enn andre. Det skuffende er at filmen er så daff i starten med en klagende Cloud Strife som gikk meg på nervene. Det samme gjør filmmusikken, som helt klart er det svakeste leddet i filmen. En fæl elektrisk gitar med litt tunge riff er det man får høre nesten hele tiden. Det er først helt mot slutten at filmmusikken byr på det jeg er ute etter, dommedagsmusikk og kor. Nydelig, bare nydelig.

Animasjonen er totalt sett god. Noen svakheter er det, spesielt er ansiktene ganske sterile. Bevegelsene derimot er strålende, og bevegelsene ser ekte ut i en del scener. Jeg ble sittende å måpe noen ganger. Det går fra bra til strålende. Actionscenene er ikke mye å rope hurra for helt i starten, spesielt motorsykkeljakten er elendig. Men underveis blir actionscenene bedre og bedre, og til slutt ble jeg fornøyd med de små, viktige detaljene jeg ser etter i denne type filmer med store sverd.

Final Fantasy VII: Advent Children er først og fremst en film for fansen av spillet. De som ikke har spilt spillet vil slite med historien og rollefigurene. Filmen er ganske tom når det gjelder rollefigurene og historien, derfor er det best å ha spilt spillet, der lærer man karakterene å kjenne.

Følg CCF på Facebook og Twitter

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


eight − 5 =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

CommentLuv badge