Enemy at the gates (2001)

You won’t give up the river bank. I don’t care if you lost half your men. Lose the other half. Lose yourself.

Enemy at the Gates er en forvirret film uten særlig mye innhold. To snikskyttere og et trekantdrama der to menn faller for samme dame er ingrediensene. Her snakker alle engelsk, noe som alltid er irriterende når dette skal være russere! Men en ting skal filmen og skuespillerne roses for, de prøver seg ikke på gebrokken aksent. Skal man først gjør det på engelsk, er det like greit å gjøre det på denne måten.

Problemet med Enemy at the Gates er at den ikke føles ut som en krigsfilm. Pene mennesker minus Ron Pearlman, latter og glede, og ikke minst rollefigurer uten personligheter. Det er kjedelig og uinteressant, her skulle man kun fokusert på en mann og hans kamp mot sin nemesis, ikke tullete kjærlighetsdrama og elendig dialog.

Enemy at the Gates er en middelmådig film som er for polert. Den mangler uren hud og ubarberte menn det lukter dritt av.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.