The New York Ripper (1982)

Donald Duck, en morderisk and.

Nå orker jeg snart ikke å se flere filmer regissert av Lucio Fulci. Den såkalte kongen av blod og gørr kan jo for faen ikke lage filmer! The New York Ripper var nok en film som ble forbudt i mange land, og den ble forbudt på feil grunnlag. Forbudet skulle vært mot at filmen er så dårlig at ingen burde utsettes for denne ekte søppelfilmen som kun er en mykpornofilm med et fint drap, da snakker jeg selvsagt om kvinnen som møter barberbladet til Donald Duck. Men selve historien og rollefigurene er så idiotiske at det er bare å spole over de sleske sexscenene, og kun se scenen med barberbladet.

Jeg skammer meg over at jeg kjøpte de mest kjente filmene til Lucio Fulci når jeg fikk sonefri DVD-spiller. Mannen lagde jo kun søppel, han hadde ikke egne ideer, han var kun en italiener som lånte ideer fra sine kjente landsmenn. The New York Ripper er kun en spekulativ film som spiller mer på sex enn vold. Filmen er skitten, det skal den ha, men det er alt.

2 thoughts on “The New York Ripper (1982)”

  1. Hihi. Gialloen The Black Cat er solid håndverk, og jeg liker den hysteriske tonen og kjipe stemningen i Zombie Flesh Eaters, the Beyond og City of the Living Dead. Men jeg tror kanskje du er inne på noe her; mannen er en del Argento i form og minst to delere Ed Wood.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.