28 Days Later (2002)

Oh, great. Valium. Not only will we be able to go to sleep, if we get attacked in the middle of the night, we won’t even care.

Zombie-filmer har aldri helt vært min greie. Jeg har sett de fleste filmene som er verdt å få med seg, men zombier er ikke skumle. De er mange, men de er trege og dumme, og jeg finner dem som sagt ikke skremmende. Danny Boyle gjorde noe lurt med 28 Days Later der han erstatter trege zombier med virusinfiserte mennesker som er noen jævler til å løpe. Her er de skremmende, for de beveger seg ikke i snilefart.

Man får følelsen av at England har gått til helvete gjennom hele filmen. Starten av 28 Days Later er fantastisk, man kan hele tiden føle isolasjon og den trykkende atmosfæren. Visuelt ser filmen strålende ut, skikkelig postapokalyptisk-følelse, og kombinert med med solid filmmusikk har Danny Boyle gjenopplivet en døende sjanger. Han har videreutviklet sjangeren til det bedre.

Et annet genialt trekk av Danny Boyle er at man bryr seg om rollefigurene. Her er våre helter rollefigurer man får følelser får. Man får aldri vite hvem der er, men måten de oppfører seg på tyder på at de er gode mennesker.

Ved siden av Trainspotting er 28 Days Later Danny Boyles to beste filmer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.