The Cable Guy (1996)

You were never there for me were you mother? You expected Mike and Carol Brady to raise me! I’m the bastard son of Claire Huxtable! I am a Lost Cunningham! I learned the facts of life from watching The Facts of Life! Oh God!

The Cable Guy er en ganske forhatt film har jeg forstått. Jeg har sett filmen noen ganger nå, og på meg virker det som om filmen er misforstått. Dette er en mørk komediefilm som faktisk har et budskap, ikke etterlat ungen din foran TV dagen lang, han kan bli en ny Cable Guy som glemmer å sosialisere seg med andre mennesker. Da kan man bli en smule rar og ensom når man blir voksen.

Selv om jeg har gått lei av Jim Carrey som komiker for mange filmer siden, er det veldig få skuespillere som hadde fått til denne rolletolkningen. Han er vennen du ikke vil ha, han er den mørke utgaven av Ace Ventura. Han er skremmende og plagsom, det er nesten håpløst å bli kvitt denne kleggen som er kun ute etter en ting, en venn!

Matthew Broderick hadde flaks med Ferris Bueller’s Day Off. Jeg har skrevet nok dritt om denne mannen tidligere, så jeg lar det være med det. Mannen er så kjedelig, han har null utstråling, han passer bedre inn i Kennedy-familien med sin hårsveis.

Jim Carrey storspiller, humoren treffer blink i en del scener. Det som ødelegger er Matthew Broderick som ikke passer i det hele tatt i denne rollen som en kjedelig ufyse. Jim Carrey blir selvsagt slitsom etter hvert, noe som også er poenget. Ensomme mennesker har en tendens til å overdrive, de slipper ikke taket så lett.

En misforstått film der folk ventet lystig humor med Jim Carrey, det fikk de ikke.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.